Prosjekter

 «Stemmer fra nord» er en hyllest til nordnorsk kulturarv gjennom musikk, malerier og levende formidling. Musikkgalleriet inviterer publikum med på en reise inn i en nordnorsk musikalsk verden rik på naturskildringer mens vi parallelt presenterer vakre malerier med motiver fra Nord-Norge – alt bundet sammen gjennom fakta, artige historier om kunstnerne og levende formidling.

Sammen reiser vi nordover, til nordlyset og midnattssolens rike! Den unike naturen i nord har tiltrukket seg en lang rekke anerkjente kunstnere som har bidratt til å eksportere nordnorsk natur ut til resten av verden. Noen av disse malerne er kjent som «Lofotmalerne» og under den betegnelsen finner vi både Otto sinding og «Norges fjordmaler»  – Eilert Adelsteen Normann. Men også utenlandske kunstnere, som svenske Anna Boberg, har bidratt til å forevige nordnorsk natur gjennom sine malerier. I «Stemmer fra nord» blir publikum også kjent med Edvar Valberg – Sirils farfar – som var en anerkjent maler på Helgelandsområdet med en produksjon på over 5000 landskapsmalerier!

Med utgangspunkt i maleriene «Nordlys» av Anna Boberg, «Fjordlanskap» og «Midnattssol» av Adelsteen Normann, «Ved Reine» av Otto Sinding samt to malerier av Edvar Valberg, har nordnorsk musikk blitt valgt ut til å komplementere maleriene. 

Publikum får høre populære viser som «Sommerfuggel i vinterland» av Halvdan Sivertsen, «Velkommen i hus» av Ola Bremnes og «Å kunne æ skrive» av Lars Bremnes. Mange vil også kjenne igjen «Barndomsminne fra Nordland», også kjent som Nord-Norges nasjonalsang, med tekst av Elias Blix og melodi av den mer ukjente komponisten Adolf Thomsen. Vi framfører også «Solefaldssang» og «Humoreske» av Ole Olsen fra Finnmark, en komponist som i sin samtid var svært produktiv og anerkjent. I tillegg til dette får publikum høre kjærlighetserklæringen «Eva» skrevet av Bodø-komponisten Fridthjov Anderssen og sanger og pianostykker fra «Nordlandsbilder» av David Monrad Johansen.

«Stemmer fra Nord» har vært fremvist for mer enn 1300 publikummere fordelt på 32 konserter over hele landet. Forestillingen har bl.a. blitt spilt I kulturhuset i Tromsø, Stormen Konserthus i Bodø, Bærum kulturhus, for Musikkens venner i Grimstad, Musikkens venner i Nordhordland, for Den kulturelle spaserstokken i 6 ulike kommuner og for seniorsentre og seniorakdemier på Østlandet.

 La oss lukke øynene et øyeblikk og forestille oss at vi reiser sammen ned til Frankrike, bort fra vinteren, snøen og kulden og ned til den deilige sydligere strøk. Vi sitter ute på kafé, akkurat som i dette maleriet av Van Gogh, «Kaféterrasse om natten». Det er varmt i luften, vi går i behagelige klær og kanskje har vi noe godt i klasse, litt rødvin? Hva er vel mer fransk enn nettopp Edith Piaf og hennes berømte «La vie en Rose»?

Slik åpner konsertforestillingen «En natt i Paris». Publikum vil blant annet få høre populære sanger udødeliggjort av Edith Piaf, pianostykker fra filmen «Amelie fra Montmartre», typiske kafésanger fra 1900-tallet og klassiske stykker av Debussy og Fauré. Vi besøker de vakre «Vannliljene» i hagen til Claude Monet, så setter vi kursen mot uteliv på «Baren i Folies-Bergère» av Èdouard Manet, før natten i Paris ender under åpen himmel med «Stjernenatt» av Van Gogh.

Siden premieren har forestillingen blitt spilt 37 ganger for over 800 publikummere ved seniorsentre i Oslo og Bærum, samt Den kulturelle spaserstokken i  Aurskog-Høland, Hole, Vestby, Gran og Lunner, Nord-Aurdal, Ås og Bærum kommune.

Tilbakemeldinger;

“Tusen takk og velkommen igjen! Dette var en stor opplevelse, veldig flott. Mange gjenkjennbare melodier, jeg satt og nynna med hele tiden.”
-Beboer ved Sundjordet bofellesskap

“Det programmet deres var helt ypperlig, det var så mye interessant. Jeg er jo veldig glad i sang og musikk, men dere hadde med så mye ekstra og det gjorde virkelig susen. Takk for at dere lagde en fin formiddag for oss!”
-Beboer ved Hole bo og rehabilitering

«Nå har jeg tårer i øynene. Jeg har gått her på trivselssenteret i mange år, og dette er uten tvil den beste underholdningen vi har hatt her!»
– Bruker ved Hemnes Trivselssenter

Vi forbereder oss til jul med “Julekveldsvisa”, leker ute i sneen med “Min barndoms hvite jul”, synger “Glade jul” mens vi går rundt juletreet og til slutt gleder oss over selveste julenatten med “Sonjas sang til julestjernen”. Musikkgalleriet kompletterer julestemningen med innholdsrike motiver som skildrer innholdet i våre kjente og kjære julesanger – alt bundet sammen gjennom fakta, artige historier om kunstnerne og levende formidling.

Julen har en stor plass i vårt hjerte, og julens tema og stemninger har til alle tider inspirert både kunstmalere og musikere. De seneste årene har den rike, norske sangskatten fått selskap av amerikanske julefavoritter, som over tiår har bidratt til den samme gode stemningen. Julen omfattes ikke lenger av det rent religiøse, men har fått sterkere fotfeste som en stemningsskapende høytid. Det er noe av denne høytidsstemningen vi ønsker å formidle, både gjennom musikk, malerkunst og formidling.

Med kjente og kjære melodier som “Julekveldsvisa”, “Mitt hjerte alltid vanker” og “Nordnorsk julesalme” forsøker vi å gjenskape julens stemninger. Noen vil kanskje gjenkjenne musikk fra juleprogrammene på selveste julaften, som instrumentalmusikk fra filmen Tre nøtter til Askepott og “Sonjas sang til julestjernen” fra filmen Reisen til Julestjernen. Vi kjenner mange til uskyldige Sonja gjennom Hanne Kroghs troverdige skildring. Hanne Krogh har selv uttalt at “av alt jeg har fått oppleve som artist, er det å få være med i menneskers egne minner og tradisjoner noe av det største”.

Julen omfatter så mye, og andre vil mimre over klassiske favoritter som Maria Wiegenlied og musikk fra Nøtteknekkeren – en av verdens mest kjente balletter tonesatt av Tchaikovsky. Vi har naturligvis også med en amerikansk godbit som “Have yourself a merry little christmas”, opprinnelig skrevet for filmen “Meet Me in St. Louis” fra 1944 og senere gjort kjent av Frank Sinatra.

Mang en kunstner har blitt inspirert av julen, og med maleriene “Norsk juleskikk” av Adolph Tidemand, “Glade jul” av Viggo Johansen, “Vinternatt i Rondane” av Harald Sohlberg og “St. Lucia” av Carl Larsson presenterer vi en flott samling av skandinaviske kunstnere, hvor både norsk, svensk og dansk malerkunst vises frem. De ulike stemningene portretterer både norsk bondeliv, tradisjonell gang rundt juletreet, den opprinnelige svenske Luciatradisjonen og vakkert vinterlandskap. Samtlige kunstnere er svært anerkjente i respektive land, og stemningene kompletterer hverandre og belyser ulike deler av hva julen kan bety for den enkelte.

Fra Emma Dahl(født 1819) til Anne-Marie Ørbeck(død 1996) kan vi over en tidsperiode på mer enn 150 år følge utviklingen i norsk kulturhistorie og hvordan  disse kvinnene levde og utøvde sitt yrke – ofte langt forut for sin tid.

Fra midten av 1850-tallet var det en stor bølge av norske kunstnere som reiste til Tyskland for å studere, blant dem var Kitty Kielland, Harriet Backer og Mathilde Dietchrison. Mens deres mannlige kolleger fikk innpass på Kunstakademiene, var det ingen adgang for kvinnelige studenter og de måtte ta privattimer for å kunne fortsette å utvikle seg som kunstnere. Senere skulle Mathilde Dietchrison bane vei gjennom å bli en av de første norske kvinnene med formell utdannelse som kunstner etter at Kunstakademiet i Stockholm, som første skole i Europa, åpnet opp for kvinnelige studenter. 

Blant de kvinnelige komponistene ser vi også at de på mange måter revolusjonerte kvinners posisjon innen norsk kulturliv. Agathe Backer Grøndahl sjonglerte et nokså vanlig familieliv med 4 barn og en karriere som komponist og internasjonal konsertpianist, sterkt løftet fram av sin nære kollega og venn Edvard Grieg. Mens Inga Lærum Liebich gjennom sine reiser over hele verden brakte kunstneriske impulser hjem til Norge, var Signe Lund en fremragende formidler av norsk kultur gjennom sine foredrag i USA om Norge og betydningsfulle kvinner i Norges historie. 

Anne-Marie Ørbeck var første kvinne her til lands som skrev en symfoni for stort orkester og ble som første  kvinnelige komponist tatt opp som medlem i Norsk komponistforening. På 1900-tallet satte Pauline Hall ikke bare spor etter seg som en av initativtakerne til ny musikk, hun var også åpent lesbisk, noe som var svært uvanlig på denne tiden.

Musikkgalleriet fikk i 2023 innvilget tilskudd fra Bergesenstiftelsen til en turné med «Sterke kvinner i norsk kulturhistorie». I tillegg til turnékonserter ved Galleri Nyhuus i Gvarv, Villa Lunde i Telemark og Notodden menighetshus, har programmet blitt framført i konsertserien «Kvinnelige spor i musikkhistorien» i Drammen og ved Østerås seniorsenter i Bærum.

I forestillingen vil publikum kunne nynne med på favoritter fra musikalfilmene Sound of Music og Trollmannen fra Oz, før vi beveger oss hjemover til Norge med Fjolls til fjells og Norges første musikal – Bør Børson. Vi presenterer også filmplakaten til den glemte filmen Song of Norway, der Toralv Maurstad spiller rollen som selveste Edvard Grieg! Film, glamour, hollywood, artige fakta, spennende bakgrunnshistorier, kjente og ukjente melodier… til sammen blir det litt “stjernedryss” fra filmens verden, rett og slett!

Film og filmmusikk er noe vi alle har et forhold til. Reiser vi noen år tilbake
i tid var stevnemøter på kino populært, og både ung og gammel fartet til landets kinosaler for å se det beste fra norsk filmindustri og de aller nyeste filmene fra Hollywood.

Med kjente og kjære melodier som “Moon River” fra filmen Breakfast at Tiffanys forsøker vi å gjenskape noe av glamouren fra Hollywood. Med Audrey Hepburn i hovedrollen vant filmen Oscar for beste sang, og Hepburn har siden den gang blitt regnet som et stilikon med en fremtoning kvinner verden over forsøkte å kopiere
umiddelbart. Judy Garland regnes også som en av de store stjernene fra Hollywood, og sangen “Over the rainbow” fra filmen Trollmannen fra Oz ble hennes gjennombrudd. Med portrettbilder av både Hepburn og Garland som bakteppe kan man drømme seg
bort til det stjernespekkede Hollywood – den eldste og største filmindustrien!

Vi har også med oss en liten kuriositet – plakaten til filmen Song of Norway. I kjølvannet av suksessen til The Sound of Music endte denne amerikanske filmmusikalen som en bortgjemt og glemt fiasko. Ideen var god – filmen fremstilte Edvard Grieg og hans
arbeid for å etablere seg som komponist. Flere kjente kulturpersonligheter som Bjørnstjerne Bjørnson, Richard Nordraak og Henrik Ibsen ble portrettert, men resultatet ble dessverre slaktet av datidens kritikere. Publikum kan likevel nyte godt av Edvard Griegs musikk, og hans berømte “Solveigs sang”

Etter dette tar vi turen tilbake til hjemlige trakter, nærmere bestemt til Hurumhei høyfjellshotell og sangen “Kom til fjells” fra den norske klassikeren “Fjols til fjells”.
Situasjonskomedien ble en stor publikumssuksess og mange husker nok de hysterisk festlige scenene med Leif Juster i rollen som hotellbestyrer Poppe. Siden beveger vi oss over til Bør Børsons rike i Trøndelag, før filmfesten fortsetter med en medley med gullkorn fra norsk filmhistorie. Det hele avrundes med kjenningsmelodien fra “Kamilla og Tyven”, opprinnelig sunget av Morten Harket – en av våre aller
største popstjerner gjennom tidene.